Utdanning i skyen

Dette er mitt femte blogginnlegg i kurset teknologiendring og samfunnsutvikling under professor Arne Krokan ved NTNU.

En relativt ny type undervisningsform kalt MassivelyOpenOnlineClasses (MOOC) tilbys over nett gjennom blant annet The Georgia Tech. Dette er et nettverksbasert studietilbud drevet av Stephen Downes, seniorforsker ved Canada’s National Research Council, George Siemens fra Athabasca University, the Canadian online university, og Dave Cormier, en uavhengig forsker på undervisning.

Enkelte rapporter viser at dagens undervisningsformer ikke er effektive. Målinger viser lavt utbytte fra tradisjonelle forelesninger, helt ned på 10%, jf artikkel i Aftenposten 29.01.2012. Det er forståelig at alternative metoder prøves ut, og jeg skal litt senere primært se nærmere på MOOC. Først skal jeg imidlertid peke på et par eksempler fra tradisjonelle studieløp, kort om læreprosesser og hvordan en kan si at kompetansebeviset blir oppfattet hos arbeidsgivere.

Studieløp – læreprosesser – kompetansebevis

Det kan kanskje hevdes det er ulikt behovet for undervisning både for den enkelte og for ulike studieretninger. Spesielt antas dette å gjelde studier som krever liten eller ingen samhandling med andre studenter. Det finnes eksempler på studenter som har tatt juridikum uten å ha deltatt på en eneste forelesning, eller tatt studiet i tillegg til en annen høyeregradsutdanning. Det finnes trolig liknende eksempler fra andre studieretninger.

Det er variasjoner med hensyn til hvilke læreprosesser som fungerer best for den enkelte, og det er ikke gitt at forelesninger er nødvendig for alle. Dette taler for å kunne tilby økt i fleksibilitet i læreprosessen frem til målet. Eksamen kan sees som et mål på opparbeidet kompetanse, men det er kanskje ikke et optimalt mål på hva kandidaten har tilegnet seg av kunnskaper og hvordan kunnskapene kommer til anvendelse i praksis.

Mange virksomheter etablerer såkalte traineeordninger der kandidatene blant annet skal lære om bedriften og formes til å kunne bekle bestemte posisjoner etter endt opplæring.

Bedrifter og rekrutteringsselskaper tester ut kandidater før de kan slippes løs på en jobb.

De to siste forholdene peker i retning av at rekrutterere kanskje ikke har full tillit til det kompetansebevis en kandidat fremlegger eller at universitets- eller høyskolegrad alene ikke er nok til å bekle en nybegynnerstilling eller tilsvarende. Et spørsmål det er naturlig å reise da er om MOOC kan tilby noe mer enn alternativet, kanskje med den følge at traineeordninger og rekrutteringsbyråer blir ansett som disruptive løsninger i fremtiden.

MOOC

Læreprosessen i MOOC kurset er et resultat av involvering og engasjement i følge hjemmesiden. Etter hva jeg forstår kan hvem som helst melde seg på et kurs, så det virker ikke som det er spesifikke opptakskrav. Deltakerne anbefales å følge en sekstrinnsmodell for å delta her:

1. Les nyhetsbrevene
2. Plukk og velg
3. Kommenter
4. Etabler egne bidrag
5. Følg kursinnhold via internett
6. Delta online i undervisningen

Bruk av nettverksbasert undervisning/læring kan muligens være et godt alternativ til tradisjonelle forelesninger.

Ettersom jeg ikke har særskilt kjennskap til MOOC fra tidligere, søkte jeg på nettet for å se om noen har delt sine erfaringer så langt. På bloggen til G. Siemens er det pekt på tre svakheter ved MOOC:

• Høyt frafall etterhvert som kursene skrider fremover
• Krever relativt gode tekniske ferdigheter å delta
• Følelsen av å miste forbindelsen og forsvinne

Det første punktet kan muligens ha sammenheng med kvalifikasjonskravene, men det kan også henge sammen med at arbeidsbyrden av ulike grunner viser seg ikke å passe for alle.

På den samme bloggen er det nevnt at enkelte læresteder tilbyr en variant av MOOC, kalt Peer 2 Peer University. Det er å forstå som et onlinekurs som tilbys via et tradisjonelt universitet.

Dette kurset i teknologiendring og samfunnsutvikling kan kanskje defineres som en variant av Per 2 Per University der det meste foregår på nettet i tillegg til fire dager med forelesninger. Det er forøvrig et utmerket tilbud til alle som ønsker å ta studier ved siden av ordinært arbeid. Det er lett å tenke seg at denne modellen også kunne fungere for flere fagområder ved NTNU.

Mulige positive effekter ved MOOC kan kanskje være slik som rask respons fra lærer/medstudenter, kilde til inspirasjon fra medstuderende, direkte veiledning fra lærerne, tverrfaglig erfaringsutveksling, kan være en effektiv metode for innlæring ved å trekke på den enkeltes sterke sider, øver på samarbeidsform og bidrar trolig til å løfte frem hverandre, øker muligens arbeidsinnsatsen og bearbeidingsfasen av produktet i lys av at produktet publiseres for et bredere publikum.

Noen mulige negative effekter ved MOOC kan trolig være at det hemmer unik tenkning, besvarelsene kan bære preg av å være et commodityprodukt, vanskelig å delta for individualistene, store mengder informasjon, uoversiktlig, tidkrevende å sortere ut relevant informasjon.

MOOC i høyere utdanning i Norge – hvorfor er ikke dette tilgjengelig?

Når det gjelder MOOC-modellen sett i norsk sammeheng er det kanskje lurt å hente inn noen flere erfaringer ved å evaluere ordninger som har vært i drift en tid før en treffer beslutninger om eventuell satsning ved norske læresteder.

Erfaringer kan hentes inn fra et representativt utvalg av tidligere MOOC-studenter. Noen sentrale spørsmål kunne være hvordan virket konseptet?, hvordan var utbyttet sammenliknet med mer tradisjonelle undervisningsformer? Hva med de sosiale aspektene? etc.

Et annet moment til en slik studiemodell er tillit til kvalitet i utdanningen. I følge lov om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven, LOV 2005-04-01 nr 15) er det NOKUT som kvalitetssikrer og akkrediterer utdanningsistitusjonene i Norge. Videre kan det synes som om loven er fokusert på institusjonalisering av undervisningen, mens den faglige delen er et ansvar for lærestedet. Det er dermed et spørsmål om cyberspace er omfattet av institusjonsbegrepet.

Etter det jeg forstår finnes det per i dag ikke MOOC med nødvendig akkreditering, og det er derfor vanskelig å si hvilken grad av tillit en kan ha til at undervisningsopplegget oppfyller nødvendige kvalitetskrav og krav til faglig nivå på samme måte som de tradisjonelle universitetene kan skilte med. I tillegg er det behov for å klare opp hvordan cyberbegrepet skal forstås i forhold til institusjonssbegrepet. Disse to forholdene vanskeliggjør trolig et tilsvarende tilbud som MOOC i Norge.

Hva hindrer endringer i retning av MOOC?

Juridiske forhold og manglende akkreditering kan være et hinder for etablering av MOOC.

Et annet forhold er hvorvidt det er tilstrekkelig stor interesse for en slik relativt lite utprøvd løsning. Det er velkjent at kandidater fra de prestisjetunge institusjonene ofte har fått innpass hos attraktive arbeidsgivere og senere oppnådd en hyggelig karriereutvikling. Et interessant spørsmål er så om disse kandidatene har nådd langt pga kompetansen, dyktighet eller gjennom merkevaren i form av å ha et presisjeuniversitet på sin CV eller om det er en kombinasjon av disse. Og er kompetansen et resultat av bakgrunn fra et prestisjeuniversitet eller kan tilsvarende kompetanse erhverves gjennom MOOC? Kan et relativt ukjent lærested knytte til seg studenter som tradisjonelt har søkt seg til de prestisjefylte lærestedene? Vil kandidater med MOOC på CVen kunne konkurrere med kandidater fra prestisjeuniversitetene om de gjeveste arbeidsgiverne? Alle spørsmålene som er reist over krever særskilte undersøkelser, og blir derfor ikke besvart nærmere her.

Med tanke på det store frafallet i MOOC, er det trolig ønskelig å trekke til seg flere av de kandidatene som står løpet ut. Det er grunn til å tro at MOOC i så fall må kunne tilby noe som prestisjeuniversitetene mangler. På den annen side konkurrerer kanskje ikke MOOC i det samme segmentet som prestisjeuniversitetene.

En stor studentmasse som MOOC åpner for krever tilstrekkelig stor stab til å kunne følge opp og evaluere studentene om det er meningen at det skal foreligge et bevis for opparbeidet kompetanse. Studentmassen vil derfor måtte begrenses til det nivået som staben kan håndtere.

Når det  gjelder effekten av MOOC i forhold til gamlemåten å tilegne seg kunnskaper på er det antakelig to forhold som er viktige; for det første er det kunnskaper i seg selv og for det andre er det evnen til å analysere, reflektere og sette sammen informasjon. Det siste kan sies å handle om anvendelse av opparbeidet totalkompetanse til å løse nye oppgaver og utfordringer.

Det er også et spørsmål om fremtidige arbeidsgivere har tillit til MOOC kandidater.