Hver borger sin redaktør

Dette er mitt fjerde blogginnlegg i kurset teknologiendring og samfunnsutvikling under professor Arne Krokan ved NTNU.

Jeg påbegynte dette blogginnlegget med utgangspunkt i Krokans artikkel Takk for alt Dagbladet – RIP, men i løpet av skriveperioden ble lenken endret til Professor endrer læreprosesser – slutter på Standford. Begge temaer er interessante, og skiftet underveis i prosessen må sies å være et eksempel på en viss dynamikk i utdanningen med kobling mot dagsaktuelle temaer. Digital undervisning understøtter dette på en god måte. For meg forelå det så tre handlingsalternativer; enten beholde påbegynt artikkel, skrive ny artikkel om nytt tema eller gjøre begge deler avhengig av tidsmomentet. Jeg ser nå at tiden ikke tillater å gå inn på det nye temaet, men det er i det minste lenket til saken.

Digitaliseringen utfordrer stadig flere av de tradisjonelle forretningsmodellene fra industrisamfunnet. Mange av de tradisjonelle papiravisene har gjennom lengre tid fått smake synkende opplagstall, mens nettaviser har fått økt oppmerksomhet. Krokans artikkel Takk for alt Dagbladet – RIP tar opp det industrialiserte konseptet med papiraviser og at innholdet er satt sammen av andre. Det kan bli vanskelig å ta betalt for selve innholdet i avisene mener Krokan, derfor bør Dagbladet tenke nytt og tilby noe annet i tillegg til det tradisjonelle nyhetsstoffet. Eksempler brukt for å underbygge poenget er å slippe andre aktører til (som VOE bloggeren mm), selge produkter som omtales eller vise utdrag av filmer som anmeldes.

Bok- og musikkbransjen er tilsvarende industrialiserte bransjer som gjennom de siste årene er utsatt for press og behov for å tenke nytt i måten forretningsmodellene er rigget til på. Historien viser mange eksempler på at det har gått dårlig med aktører som har tviholdt på disruptive teknologier. Så evne til omstilling i de nevnte bransjer er nok et stikkord her.

Det er også en besnærende tanke Krokan fremsetter om at leserne selv skal kunne sette sammen nyhetspakken.

Mediebedrifter med behov for å tenke nytt kunne kanskje gå sammen om å tilby ulike nyheter fra forskjellige aviser og kanskje enkelte bloggere, på tilsvarende måte som vi kan plukke musikklåter eller e-bøker fra nettet. Mange aviser tilbys fritt på nettet, mens de fullstendige utgavene fortsatt koster penger. En sammenslutning av disse aktørene der abonnenten via en sentral portal velger hvilke nyheter som er av interesse og betaler etter forbruk kan kanskje være noe å tenke på. Dersom abonnenten glemmer å avbestille leveransen før ferien så gjør det ingen ting, ettersom en tom dørmatte eller postkasse ikke representerer en åpen invitasjon til tyver. Jeg antar de hyppige markedsundersøkelsene innen mediebransjen kunne gi svar på eventuell interesse for et slikt konsept.

Kabelnettet tilbyr også ulike ferdigsydde kringkastingspakker, men ikke nødvendigvis med ønsket fleksibilitet for den enkelte. Stikkord her er dynamikk og fleksibilitet i valg av medier, hvilken informasjon en ønsker å motta og til hvilket tidspunkt tilbudet skal benyttes. Når vi får full teknologisk konvergens mellom IT og kringkasting, vil kanskje kringkastingsbransjen også måtte åpne for at kundene kan sette sammen sin egen pakke.

Krokan peker videre på at hvem som helt nå kan starte avis, blogg, nyhetstjenester, TV kanaler etc. med gratis verktøy og lagringsplass tilgjengelig på nettet. Dette utfordrer på sett og vis de etablerte aktørene, hvilket bringer meg over til neste tema om et eksperiment i vårt naboland.

Dansk eksperiment

I lys av at jeg nå tar dette kurset er mine antenner fokusert på nyheter som er relevante for dette kurset. For et par uker siden meldte DR1 om lanseringen av en ny gratis avis i Danmark, kalt den korte avis med tidligere politisk kommentator i Morgenavisen Jyllands-Posten Ralf Pittelkow og politikeren Karen Jespersen som redaktører.

Den korte avis er et eksperiment står det å leste på nettsiden til nykommeren. Redaktørene sier de holder fast i en rekke av avisens kvaliteter og overfører de til en ny sammenheng, med gratis adgang og med bruk av nettet for hurtig kommunikasjon. Innholdet i avisen vil etter det jeg kan se i følge hjemmesiden dels være basert på artikler fra andre medier og dels korte, skarpe kommentarer fra redaktørene i en innpakning som setter sakene inn i riktig sammenheng. Det ser altså ut til at en del av innholdet er debundlede artikler fra flere aktører som deretter er remixet og rebundlet til den korte avis. Videre sier de avisens form vil utvikles gradvis, og bruk av videoer vil blant annet komme til å spille en vesentlig rolle. En skulle nesten tro redaktørene har snappet opp innholdet i Krokans kurs.

I løpet av få dager har den korte avis skaffet seg mye oppmerksomhet og blitt ganske godt kjent ved at de utnytter nettverkseffektene og bruk av sosiale medier. Det som er mer uklart er hvordan de har tenkt å tjene penger på eksperimentet, gitt at det er et mål i seg selv. Avisen er gratis tilgjengelig for alle, men selve produksjonen av innholdet må koste noe. På hjemmesiden tilbys riktignok reklameplass, men det jeg antar det er behov for flere finansieringskilder enn reklame alene. Bildet av den danske satsningen blir nok klarere etterhvert som avisen blir ennå mer kjent. Det blir interessant å se om dette forsøket lykkes, og hvilke eksterne effekter som eventuelt skapes i kjølvannet av denne satsningen. En avgjørende faktor for fremtidsutsiktene er nok her som i mange liknende sammenhenger evenen til å skape et interessant innhold som vekker begeistring og entusiasme blant en voksende leserskare.

En utfordring for både den korte avis og tilsvarende andre aktører er trolig primært å skaffe seg oppmerksomhet og synlighet blant de store mengdene av tekster, meninger, kommentarer og analyser som etterhvert florerer på nettet. Denne utfordringen er trolig størst for aktører som ikke er del av etablerte nettverk, og som ikke allerede er kjent gjennom andre kanaler eller aktiviteter som har resultert i oppmerksomhet.

Støyfilter

Mange redaktører og et bredt tilbud av nettnyheter kan muligens bidra til større sosiale forskjeller i befolkningen. Mest fordi navigasjon i informasjonsjungelen er tidkrevende, og vinnerne er de som har anledning til å konsumere store mengder informasjon. Den digitale kompetansen kan antakelig forventes videreutviklet nogenlunde i takt med samfunnsendringene. Noen ganger kan det være en fordel med én ferdig pakke fra én avsender med kjent profil der en kun plukker de interessante innleggene, i full visshet om at det samtidig også er betalt for uinteressante innlegg på tilsvarende måte som ved kjøp av én hel CD kontra enkeltlåter. Tydeligst kommer dette til uttrykk gjennom de tradisjonelle industrialiserte pakkene der det ikke er mulig å reservere seg mot innstikkene i avisen. En styrke ved digitale løsninger er nettopp mulighetene til å filtrere vekk uinteressant stoff som blant annet forstyrrende og unødvendig reklame. Kanskje er en mulig nettverkseffekt av det siste punktet et lavere prisnivå hos de ivrigste reklamemakerne innen elektronikk-, matvare- og sportskjedene. For dersom alle leserne filtrerer vekk reklame vil det være meningsløst å bruke ressurser på dette. I et digitalt samfunn er det dessuten lett å måle interessen for innholdet.

Korte tekster og artikler kan kanskje resultere i at de mer dyptpløyende og grundige analysene fragmenteres, pulveriseres og deretter forsvinner. Det er uklart om overgangen fra tabloidavisene til lesebrett gjør formatet ennå mer tabloid. I Weekendavisen tilbys abonnenter fulltekstversjoner både på papir og nett, og etter mitt skjønn er denne avisen et eksempel på en nyhetskanal som ofte presenterer grundige analyser ført i pennen av dyktige journalister. Det vil være synd om dette kvalitetsnivået blir skadelidende på bekostning av korte, kjappe og lettvinge løsninger tatt ut av sin sammenheng. Det er derfor å håpe at fremtiden vil ha plass til en både-og løsning med korte og lange artikler.

Miljø

En alternativ måte å vurdere spørsmål om fornying av prosesser og arbeidsformer eller anvendelse av disruptive teknologier i den tradisjonelle mediebransjen i forhold til nye digitale tjenester er å se dette i lys av miljøspørsmål. Dette er selvfølgelig et komplisert og følsomt emne som jeg ikke kan erindre å ha sett noen vurderinger rundt.

Problemstillingen kan trolig belyses ut et fra prinsippet om et totalregnskap for hele verdikjeden for papiraviser kontra elektroniske aviser i forhold til hvilke belastninger de to alternativene medfører. Mange komponenter inngår i et slikt regnskap; alt fra utvinning av råvarer, foredling av råvarer, produksjonsutstyr i alle ledd, produksjon av det vi kan kalle informasjonsbærere, avhending av utrangert utstyr, resirkulering av papir og transport for å peke på noen momenter. Utvinning av sjeldne mineraler som Rare Earth Elements hører kanskje også med i en slik vurdering.

Gitt at bruk av digitale medier kom best ut i analysen og at en valgte full omlegging til digitale løsninger, så ville konsekvensene være store for eksisterende infrastruktur, arbeidsplasser, arbeidsprosesser og den enkelte. Det er mulig den samlede belastningen ved en full omlegging ville være for voldsom.

En løsning der en kan velge begge deler er kanskje ikke så dumt likevel når det kommer til stykket. Dessuten er papiravisen veldig god å lese på hytta til sprakende peisvarme. Om strømadapteret skulle ligge igjen hjemme kan man likevel holde seg oppdatert på nyheter. Og går man fra hytte til hytte uten tilgang på elektrisk kraft, ja da er det kun papir som duger. Bonusen med rekreasjon i naturen, jf Krokans blogg om Natur på blå resept, er at vi blir godt rustet til å ta fatt på vår krevende digitale hverdag. For deretter kanskje å oppsøke vår analoge fritid igjen.

Tiden som kommer vil vise hvordan digitaliseringen av det norske avismarkedet utvikler seg videre, hvordan det danske eksperimentet tar form, hvilke nye forretningsmodeller som ser dagens lys og om publikum vil omfavne nye konsepter og tilbud. Og, ikke minst om vi er klare for et samfunn der hver borger er sin redaktør?