Teknologiendringer og samfunnsutvikling

Dette innlegget er utformet som et ledd i kurset teknologiendring og samfunnsutvikling under professor Arne Krokan ved NTNU.

I kraft av min bakgrunn fra offentlig sektor gjennom flere år, har jeg i denne oppgaven valgt å fokusere på utviklingen av det offentlige tjenestetilbudet og hvordan teknologisk utvikling har medført endringer i offentlige tjenester og måten disse er organisert på. Fremstillingen er ikke ment å gi et fullstendig bilde av utviklingen, men peker kun på noen utviklingstrekk.

Innføring av nye arbeidsverktøy innebærer som oftest endringer i arbeidsprosessene; enten til det bedre eller til det verre, avhengig av organisasjonens utgangspunkt og de ansattes motivasjon. En avgjørende faktor er at det gir positive nettverkseffekter i form av enklere arbeidsprosesser som innbyr til samhandling.

Dokumentformater og elektronisk samhandling i og med offentlig sektor har blant annet en lang historie, og her er det kun plass til en overordnet skjematisk fremstilling. For mer enn 20 år siden var ulike tekstbehandlingssystemer i alminnelig bruk i forvaltningen, og med det flere ulike dokumentformater som ikke uten videre kunne konverteres fra ett format til konkurrentens format. I kjølvannet av dette dukket det opp nye forretningsområder gjennom virksomheter som utviklet egne konverteringsprogrammer. Slik ble ulike formater flyttet fra en plattform til en annen, dog ikke helt problemfritt i sin spede begynnelse. Det ble lagt et grunnlag for elektronisk samhandling i og mellom virksomheter, men som på ingen måte var fullkomment. Brukere av offentlige tjenster måtte i stor grad fortsatt oppsøke offentlige kontorer eller sende brev via posten for å få utført sine gjøremål.

I fortsettelsen er det blant annet utviklet nye dokument- og arkivstandarder og utgitt forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (regulatoriske tiltak) for å nevne noen få momenter. Utbredelsen av world wide web representerte en ny publiseringsløsning for offentlige virksomheter og ga nye muligheter for informasjonsdeling.

For mer enn ti år siden startet myndighetene utviklingen av bedre kommunikasjonsløsninger gjennom utbyggingen av bredbåndsnett i Norge, og økonomiske incentivordninger ble tatt i bruk for å løse dette. Utbyggingen la grunnlaget for tilvekst av nye organisasjoner og nye arbeidsplasser, og ga ikke minst muligheter for å nå frem til en større del av befolkningen gjennom elektronisk kommunikasjon og samhandling.

Publisering av offentlig informasjon gjennom nye medier til stadig flere nettbrukere, ga positive nettverkseffekter for befolkningen ved at offentlig informasjon ble lettere tilgjengelig og increasing returns for myndighetene som på en enkel måte kunne nå frem til flere brukere.

Endringsprosessene har vært store, omfattende, kostbare og tidkrevende. Til gjengjeld har publikum fått bedre og mer effektiv tilgang til offentlige tjenester, og informasjon gjennom en døgnåpen forvaltning der brukeren ikke trenger å møte frem fysisk. Dessuten kan nettet anvendes til formidling av andre digitale tjenster som eksempelvis digitalt innhold fra mediebransjen uten at dette resulterer i store ekstrakostnader.

Tidligere måtte journalister oppsøke pressekontoret i regjeringskvartalet for å få tilgang til den offentlige journalen, men nå er denne elektronisk tilgjengelig via regjeringen.no og interessenter kan søke informasjon uten å forlate arbeidsplassen. Pressekonferanser i regjeringskvartalet kan følges på nett. Nettstedet Norge.no er en veiviser til offentlige tjenster i hele Norge, og gir i tillegg informasjon om hvordan samfunnet er organisert.

Andre eksempler er Altinn, søknad om utdanning og utdanningsstøtte, søk i offentlige registre, og kommunale tjenester. Tilgangen til Norges lovverk gjennom Lovdata ble for flere år siden endret fra betalingstjeneste til gratistjenste for alle borgere. Det er åpnet for tilgang til digitale karttjenester. Dette er noen eksempler på tjenster hvor merkostnadene trolig er lave ved at flere brukere har fått tilgang til innoldet.

Introduksjonen av Minside og minID er et eksempel på hvordan tilgang til ulike offentlige tjenester er samlet i en felles portal. En utfordring knyttet til den videre utviklingen av tjenestene er av sikkerhetsmessig karakter, og det er derfor foreløpig ikke åpnet for tilgang til informasjon på høyeste sikkerhetsnivå. Det siste kan tjene som et eksempel på et område som ikke er helt modent for videreutvikling ennå. I mange tilfeller er den teknologiske utviklingen pådriver for organisatoriske endringer og nye arbeidsprosesser, men i dette tilfellet kan det kanskje sies å være motsatt.

Helsesektoren er i gang med endringer i arbeidsprosessene gjennom økt samhanding i helse-, sosial- og omsorgssektoren. Økt samhandling mellom partene i helsesektoren innebærer blant annet sammenkobling av flere tjenester og bruk av nye verktøy. Elever i den videregående skolen er utstyrt med bærbare PC’er og tilgang til nett, og elevene er ikke lengre henvist til terminalstuen eller hjemmemaskinen for å få tilgang til datakraft og elektronisk informasjon. Arbeidsprosessene for både elever og utdanningsinstitusjoner er derfor endret i løpet av ganske få år som følge av digitaliseringen, med de utfordringer det samtidig fører med seg.

En av utfordringene for offentlig sektor fremover, slik jeg ser det, handler om økt tverrsektoriell samhandling gjennom videreutvikling av arbeidsprosesser og gjerne med introduksjon av egnede verktøy for å effektivisere arbeidet og redusere dobbeltarbeid.

De teknologiske endringene i samfunnet, og kanskje spesielt gjennom de mobile løsningene, resulterer ikke bare i nye arbeidsprosesser, men gir også større fleksibilitet for både arbeidsgivere og arbeidstakere. Grensene mellom privatliv og arbeidsliv er blitt mer uklare og kanskje helt borte. Digitaliseringen fører også med seg utfordringer knyttet til administrasjon og sikkerhet i virksomhetenes informasjonssystemer. Økt avhengighet til informasjonssystemer i utøvelsen av ulike arbeidsoppgaver eller kritiske samfunnsfunksjoner representerer samtidig økt sårbarhet ved eventuell svikt i eller angrep mot systemene. Denne erkjennelsen har resultert i etablering av nye spesialiserte virksomheter for å håndtere slike situasjoner.

I løpet av kurset ble det presentert flere typer verktøy for sosiale medier, slik som twitter, delicious.com, Quora, Netvibes, Evernote, wordpress og tweetdeck for å nevne noen. Dette representerer flere nye måter å strukturere og sammenkoble ulike informasjonskilder på og dermed nye måter for deling av informasjon. I løpet av dette kurset skal deltakerne prøve ut noen av disse verktøyene. Det blir interessant å se hvilke muligheter og erfaringer dette resulterer i. Samtidig er det også litt skremmende, siden nye barrierer må brytes i det jeg nå publiserer dette innlegget.