Deling av informasjon

Dette er mitt tredje blogginnlegg i kurset teknologiendring og samfunnsutvikling under professor Arne Krokan ved NTNU.

Paul Boutin viser i artikkelen The Law of Online Sharing til at informasjonsmengdene som deles på nett dobles for hvert år. Facebooks grunnlegger Mark Zuckerberg mener, trolig inspirert av Gordon More og transistoren, en tilsvarende prognose gjelder for bruk av sosiale medier.

Facebook fremstår som en tjeneste der brukerne kan holde kontakt og dele informasjon med hverandre, mens artikkelforfatteren sier den sosiale tjenesten er et distribusjonsverktøy for mer målrettet reklame til forbrukerne.

Samtidig strømmer brukerne til og deler velvillig bekymringsløst privat og annen informasjon med kjente og ukjente aktører. Boutin tror dette kan endre seg når brukerne forstår hvilke mengder personlig informasjon tjenesteyteren forvalter.  Andre lokkemidler for å få folk til å dele informasjon er en automatisert funksjon kalt friksjonsløs deling. Spotify og Washington Post har tatt i bruk slik automatisert funksjon. Enn så lenge flyter sosiale medier på begeistrede brukere som får respons og oppmerksomhet gjennom å dele informasjon med andre. Ett grunnleggende behov hos mennesker er behovet for å bli sett og få anerkjennelse, noe sosiale medier kanskje bidrar til å dekke. Veksten i sosial samhandling  på nett vil i følge Boutin få en knekk når brukerne blir klar over at omsorg ikke kan automatiseres. Boutin sier uendelig vekst er en umulighet, noe Zuckerberg må være forberedt på.

Nettverkseksternaliteter

Nettverkseffekter oppstår når et gode eller en tjeneste gir merverdi ved at flere anvender tilsvarende gode eller er tilknyttet samme tjeneste. Telekommunikasjonsnettverk er et godt eksempel på dette, også beskrevet som Metcalfe’s lov. Overgangen fra telegraf til telefon føltes sikkert overveldende i sin tid, der virksomheter og private ved hjelp av ny teknologi kunne utveksle informasjon på en mer effektiv måte enn tidligere. Arbeidsprosesser ble endret og det ble enklere å nå frem til mange over et større geografisk område.

Mer moderne kommunikasjonsløsninger som Internett, Facebook, Twitter, Myspace og flere liknende tjenster tilfredsstiller muligens Metcalfe’s lov. Aktørene forsøker å ta ett skritt videre ved å utnytte nettverkseffektene ytterligere gjennom bruk av enklere og rimeligere løsninger for informasjonsutveksling.

Digitaliseringen

Teknologisk konvergens mellom tele og data åpnet for å ta ut større gevinster for en rekke aktører. Digitaliseringen av telenettet og innføringen av TCP/IP baserte nettverk er kjente eksempler på tekologiske tilpasninger som har banet veien for å ta ut større nettverkseffekter. Et mye brukt slagord fra tidligere kampanjer er blant annet; «IP over alt, alt over IP», eller kanskje det var motsatt. Utbredelsen av smarttelefoner og lesebrett utnytter mulighetene i IP nettet ytterligere, og er således viktige teknologier for å dra nytte av nettverkseffektene.

Formidling av bøker og musikk skjer over digitale nett og med marginale ekstrakostnader for hver ny kunde, noe blant annet Amazon og Spotify utnytter.

Bruk av åpne standarder og åpen kildekode regnes å gi større nettverkseffekter enn bruk av proprietære standarder. Digitale dugnader gjennom blant annet utviklingen av Linux er et godt eksempel på dette. Da det ble åpnet for plugginn-moduler på Facebook som iLike, ble det umiddelbart registrert store nettverkseffekter. Microsoft åpnet også for såkalte plugginn-moduler. Slike endringer i plattformtenkningen innebærer at rollene som produsent og bruker ivaretas av begge parter samtidig som arbeidsprosessene blandes (også kalt prosument (Axel Bruns, 2008)).

Nettverkseksternaliteter i den digitale økonomien

Flere typer nettverkseksternaliteter kan oppstå i den digitale økonomien, og det handler om å oppnå store skalaøkonomiske fordeler og redusere transaksjonskostnadene. Internett har bidratt til dette gjennom det man ofte kaller enterprise 2.0.

Nettverksøknomien åpner således organisasjonene, og gjør det lønnsomt å koordinere små enheter og bygge organisasjoner som nettverk (Manuel Castells, 2003, The Internet Galaxy). Nettsamfunnene utfordrer derfor tradisjonelle organisasjonsformer.

Som nevnt tidligere forsøker Facebook og liknende sosiale medier å utnytte nettverkseffektene som denne typen tjenester legger til rette for. Bakgrunnen for dette er kanskje dels erfaringene fra tradisjonell telekommunikasjonsindustri og dels undersøkelser som viser at de mest effektive kildene til påvirkning av en kunde er gjennom venner og venners venner etc. Da fremstår tjenester som kombinerer tradisjonelle nettverk med ny funksjonalitet som interessante.

For eksempel er salg av produkter og tjenester innenfor en smal interessegruppe enklere og mer lønnsomt i det globale nettsamfunnet. Det er kanskje enklere å velge egnet fiskeutstyr basert på råd fra en nettgruppe med felles interessefelt som en selv.

Amazon viser hvilke varer andre kunder med tilsvarende preferanser etterspør. Et slik anbefalingssystem kalles Collaborative Filtering. Sykkelforretningen ChainReactionCycles.com har en liknende løsning.

Åpne forelesninger tilbys nå utenfor universitetet, jf følgende artikkel på Krokans blogg (Professor endrer læreprosesser – slutter på Stanford).

Noen mulige konsekvenser

Nedenfor er det listet opp noen mulige konsekvenser som følge av informasjonsdeling på nett.

• Informasjon kan brukes til positive, ønskede handlinger
• Kilde til ny kunnskap/deling av kunnskap
• Kan gi positive effekter for arbeidsprosesser der deling og samhandling er en vesentlig del av arbeidsformen eller der geografiske skillelinjer gjør dette påkrevet
• Åpner for skjerpet konkurranse i næringslivet, noe som kommer forbrukerne til gode
• Enklere tilgang til informasjon om f.eks varer og tjenester
• Enklere å sammenlikne priser og annen informasjon om produkter
• Bidrar til å redusere transaksjonskostnader og dermed gi økende utbytte
• Kan utnyttes som hjelpemiddel til å avvikle totalitære regimer
• Støtter opp om ytringsfrihet
• Gunstig effekt på miljøet gjennom f.eks redusert transportbehov
• Informasjon om arbeidsmarkedet
• Overbelastning av informasjon, reklame etc
• Villedende, misvisende og feilaktig informasjon
• Mobbing, sjikane
• Informasjon kan brukes til negative uønskede/ødeleggende handlinger, som f.eks terror
• Utfordrer privatlivets fred
• Kan gi utviskning av det private rom i forhold til det offentlige rom
• Åpenhet og deling kan kanskje også resulterere i en mer lukket kultur og lukkede prosesser
• Kollektivt press om å knytte seg til tjenester
• Sikkerhetsmessige utfordringer
• Lekkasje av informasjon som av ulike grunner ikke er, kan eller er ment å være offentlig
• ID tyveri
• inaktivt liv
• avtakende sosial omgang utenfor nettet

En eventuell innføring av ACTA, SOPA og PIPA vil innebære at ISPene blir pålagt å kontrollere all fildeling for å hindre deling av kopibeskyttet materiale. Dette er et skritt til inn i overvåkningssamfunnet.

Til slutt et paradoks; Zuckerberg innbyr folk til åpenhet og deling av informasjon på nettet, mens han selv hemmeligholder regnskapene for Facebook i det spekulasjonene om børsnotering går for fullt.